EN HYLLEST TIL HATLANE SKOLE
Jeg ble inspirert til å legge ut en hyllest til alle på Hatlane skole. Det koster litt å være så åpen og ærlig, men når det er for en god sak, så er det bare å legge det personlige ubehaget til side.
Takk for at dere leser ❤!
Alle personer jeg har møtt på Hatlane skole, fra rektor til assistenter, har vært enestående i møte med Aurora.
Aurora er nå 16 år og har diagnosen barneautisme og psykisk utviklingshemming. Hun har ikke språk. Vi flyttet til Ålesund i 2015 fra Sveits, og var så heldige å få plass på Hatlane skole.
I sommer gikk Aurora ut derfra etter å ha gått der i 5 år. I disse 5 årene har Aurora gjort enorme fremskritt, som å utvikle kommunikasjonsmetoder og å sette sammen ord i korte setninger for å gjøre seg forstått. Hun har begynt å synge – hun eeeelsker musikk (det er en av hennes setninger)!
Selvskadingen gikk ned til et minimum, hun har vært en naturlig del av en klasse som har funnet på masse gøy (bare se denne artikkelen fra Bypatrioten) og hun har fått livet sitt beriket med voksne og barn som har vært og fremdeles er veldig glad i henne.
Alt dette er ikke selvfølgelig når man har et barn med spesielle behov. Vi har levd et veldig isolert og ensomt liv, med få mennesker å spille på, og få mennesker som har vært der for Aurora.
De som har vært der mest og tryggest for henne og meg de siste 5 årene, er lærere og assistenter på Hatlane skole. Det har gitt Aurora en trygg base hun har trengt for å kunne lære. De har jobbet strukturert og ikke gitt opp. De har hatt realistiske mål for henne og har nådd målene selv etter den n-te nedturen. De har vært som reserveforeldre i en turbulent tid og har tatt på seg mang en oppgave som jeg som sliten alenemor etter hvert ikke orket å gjennomføre. De har aldri latt arbeidstiden eller egentlige arbeidsoppgaver la seg stoppe for å være der for Aurora.
De har altså vært intet mindre en fantastiske og uten dem hadde jeg ikke klart meg de siste 5 årene.
Tårene triller når jeg tenker tilbake. Jeg har sagt det til dem direkte og skriver det her: Uten ALLE på forsterka avdeling på Hatlane hadde jeg ikke overlevd.